Myte 1: Samene har masse særrettigheter og goder vi andre ikke får

Vi samer får hele tida høre at vi har rett på masse goder som ingen andre i Norge får nyte godt av. Vi lurer ofte på hvor vi skal gå for å cashe inn alle disse særrettighetene, for vi har ikke sett så mye til dem.

De mystiske «samiske særrettighetene» blir likevel snakka mye om. De blir kalt Apartheid og rasistiske, de omtales av enkelte stortingsrepresentanter [1], organisasjoner [2] og anonyme kommentarfeltkrigere. Men tausheten runger om hva særrettighetene består av. Det er ikke uten grunn. For det er jammen ikke mye det er snakk om.

Den første “særrettigheten” samer har er at vi  kan melde oss inn i Sametingets valgmanntall. Da kan vi stille til valg og stemme ved Sametingsvalget. Sametinget høres ut som et slags samisk Storting. Det er det ikke. Stortinget vedtar Norges lover, derfor kan alle i Norge stemme på det. Sametinget kan ikke vedta lover, de er et rådgivende og medvirkende organ. Deres mål er å ta vare på samiske interesser, og derfor kan bare samer stemme på det (se myte 3).

Så ja, dette er en samisk særrettighet. Men man kan jo lure på hva andre enn samer skal med den? Du kan kanskje sammenligne det hele med at kun medlemmer av Den norske kirke får stemme til Kirkevalget, eller at man ikke får stemme til kommunestyrevalget i sin nabokommune. [utdyping – 3]

Den andre særrettigheten du kanskje har hørt om er at «samer er de eneste som kan drive med reindrift». Og det er faktisk sant at cirka fra Røros og oppover må du være samisk for å drive reindrift (se myte 3). Men det holder ikke bare å være samisk. Du må komme fra en reindriftsfamilie, noe de færreste av oss gjør (se myte 2). Dette er altså mindre en «samisk særrettighet» enn det er en slags odelsrett som ligger hos noen få samiske familier.

Den siste særrettigheten er at samer har sterkere rett på å lære seg samisk på skolen enn ikke-samer. Det er ikke sånn at ikke-samer står helt uten rett til å lære seg samisk på skolen (se myte 21), men samer har en sterkere rett. Denne særrettigheten hadde vi gjerne vært foruten. Det hadde vært fint hvis alle i Norge som hadde lyst fikk rett og mulighet til å lære seg samisk.

Så, that’s it: én særrettighet til å stemme på et organ som bare skal representere samer; én særrettighet som bare gjelder for noen få samer; og én særrettighet som vi gjerne skulle delt med resten av Norge. Verre apartheid skal du leite lenge etter.

[1] Apartheid tilstander i nord, NRK 01.12.2007, http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4192175, FrP vil avvikle alt, Nordlys 05.06.2011, http://www.nordlys.no/nyheter/article5628703.ece

[2] – Samer har skjulte planer, NRK Sápmi 02.03.2011, http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7530627

[3] Hvem som helst står fritt til å bli medlem i Den norske kirke, eller å flytte til en anna kommune. Hvis du vil skrive deg inn i valgmanntallet til Sametinget stilles det derimot noen krav [http://snl.no/Sametinget]. Disse kravene er det mange som mener er for strenge, og at noen samer faller utenfor på grunn av dette. Sammenligninga mellom kirkevalg/kommunevalg og sametingsvalg er altså ikke helt «1 til 1». Det grunnleggende poenget vårt er at Sametinget ikke er den eneste institusjonen i Norge som skal representere et spesielt utvalg av Norges befolkning, og derfor har begrensa stemmeretten til akkurat den delen av befolkninga.

Myte 2: En same er en som driver med reindrift

De fleste vet at det bor veldig mange samer i Oslo. Det synes blant anna på at hver vinter er Majorstua tjåk full av rein som trekker ned fra Nordmarka for å beite på Bygdøy. Hørtes det siste utsagnet litt rart ut?  Det er fordi mange samer ikke driver med rein. De aller fleste, faktisk.

For eksempel: ingen av oss som skriver dette driver med rein. Og jammen er vi ikke samer likevel. Det er flere titalls tusen samer i landet – men i 2010 var det bare 997 [1] årsverk i reindrifta. Samisk kultur og reindrift er ikke det samme. Reindrifta har vært og er viktig for mange samer, men det har alltid bare vært noen av oss som lever av reindrift. Tradisjonelt har flere samer levd av fiske, sanking og jordbruk enn av reindrift [2].

I dag lever de fleste samer som alle andre i Norge. Vi er sykepleiere, fiskere, leger, stylister, konsulenter, bønder, fotografer, vaskere, ingeniører, advokater, journalister, direktører, sjåfører – lista er så lang som det finnes yrker i Norge. I tillegg er det altså en del samer som driver med rein men heller ikke dette yrket er samer alene om i Norge (se myte 3).

[1] Totalregnskap for reindriftsnæringa, november 2011, http://www.reindrift.no/asset/4582/1/4582_1.pdf

[2] Samenes historie fram til 1750, Lars Ivar Hansen og Bjørnar Olsen(2004)

Myte 3: Bare samer kan drive med reindrift

Noen folk er veldig opptatt av prinsippsaker. Noen av disse igjen har hengt seg opp i at «bare samer kan eie rein» og synes dette er urettferdig. Vi er litt usikre på om de fleste som er så sinte over dette faktisk ville ha via livet sitt til det beinharde reindriftsyrket hvis de fikk det som de ville. Men uansett: Det stemmer ikke at bare samer kan drive med rein.

For det første: «Reindrifts-Norge» er delt i to : Det samiske reinbeiteområdet og alt utafor.[1]  «Utafor», det vil si i hele Sør-Norge, mye av Trøndelag og deler av Nord-Norge – så kan hvem som helst eie rein og drive reindrift. Hvis du bor utafor: Gratulerer, gå ut og kjøp deg en rein.

I resten av Norge må du derimot ha reinmerke for å eie rein. For å kunne få reinmerke må du være av samisk ætt. [2] Men i tillegg må du ha en forelder eller besteforelder som levde av reindrift, og du må være tatt opp i et samisk reindriftslag. Derfor kan de fleste samer ikke få reinmerke. De fleste av oss kommer fra familier som ikke har drevet med reindrift, eller har så fjerne formødre og forfedre i reindrifta at vi har mista retten.

Du kan sammenligne reinmerkeordninga med den norske odelsretten. Odelsjord kan bare arves av folk i ei viss slekt. Reinbeiteland i Det samiske reinbeiteområdet kan bare brukes av folk i ei viss slekt. Den store forskjellen er at mens odelsretten bare handler om retten til å eie land, handler reinmerket også om retten til å eie dyr.

Før i tida var det vanlig at folk som ikke selv drev med rein (sjøsamer og andre) eide noen rein i flokkene til reindriftssamer. Reindriftssamene fikk gjenytelser for å ta vare på de fastboende sine dyr. Denne ordninga ble forbudt ved lov av den norske staten i løpet av 1900-tallet [3]. Hvis du mener at dette er diskriminerende kan du altså rette dine spørsmål til Stortinget heller enn til enhver same du måtte møte.

[1] «Det samiske reinbeiteområdet» er nesten hele Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, samt østlige Sør-Trøndelag og det nordøstre hjørnet av Hedmark – altså de områdene hvor reindriftssamer fra gammelt av har utøvd reindrift.

Se også Gåatome-laanta jïh juhtemegeajnoeh – Distriktsgrenseendringer i reindrifta på 1990-tallet i Nordland og Nord-Trøndelag, Mikkel Berg-Nordlie og Sigrid Skålnes (2012), http://www.nibr.no/filer/2012-10.pdf

Se også Gåatome-laanta jïhjuhtemegeajnoeh – Distriktsgrenseendringer i reindrifta på 1990-tallet i Nordland og Nord-Trøndelag, Mikkel Berg-Nordlie og Sigrid Skålnes (2012), http://www.nibr.no/filer/2012-10.pdf

[2] Samerett – om samenes rett til en fortid, nåtid og framtid, Susann Funderud Skogvang (2012)

[3] Mot en korporativ reindrift. Samisk reindrift i Norge i det 20. århundre, eksemplifisert gjennom studier av reindriften på Helgeland, Bård A. Berg (2000).

Myte 4: Samer hindrer fremskritt og utvikling

Så, kommunen din har et svært prosjekt på gang. Det er kanskje et stort terrengløp over fjellet, plan om nytt hyttefelt, eller noen har foreslått at det skal lages ei stor gruve [1][2]. Lokalmedia er i ekstase: Endelig skjer det noe. Framskrittet kommer. Turistene flokker til. Det blir to tusen arbeidsplasser. Kommunen får så mye penger at alle på eldrehjemmet vil få konjakk hver dag fram til de dør.

Men neste dag lyder overskrifta: «Full stopp – samene er mot».

Første spørsmål: hvem er «samene»? Samer er ikke sånn at vi alle er enige. Så langt derifra. Når media og politikere sier at «samene er i mot» betyr det at «noen samer er mot». Men det er sikkert også samer som er for. Hører du noen gang at «Nordmennene er mot nytt hyttefelt i Valdres»? «Nordmennene vil ikke ha høyspentmaster i Hardanger?» Nei. Da hører vi at den og den aksjonsgruppa er mot.

Men med en gang det er ei samisk gruppe, så heter det «samene er mot». Alle samene. Alle samene i hele verden er mot. Hadde vi samer vært i stand til å stå så samla, så hadde dere hørt mer til oss. Det skal vi love.

Men ok, noen samer er mot. Hvorfor?

På media høres det ut som samer går mot store prosjekter bare av vrangvilje. Det er sjelden at media prøver å forklare hva som er grunnen til at reindrift, fiskere, Sameting osv. iblant er mot sånne tiltak.

Alle har rett til å verne om sine interesser.  Reindrifta mister beiteland og ferdselsveier hver gang noen gjør ei stor utbygging. Store tiltak i det som folk flest tenker på som «vill natur», oppleves for reindrifta omtrent som om noen skulle lagd konsert midt i åkeren din uten å spørre om lov. Samisk kystfiske har også rett til å beskytte seg mot at næringa deres blir ødelagt, for eksempel ved at noen pumper gruveslagg ned i fjorden.

Men når samer er mot, framstilles det likevel ofte som at «samene syter igjen». Sjøl om dette altså er vanlige folk som er redd for at livsgrunnlaget deres skal bli ødelagt [3].

[1] Samisk motstand mot hyttebygging, Nye-troms.no 08.06.10 – http://www.nye-troms.no/nyhet.cfm?nyhetid=6005

[2] Samer mot vindkraft-planer, Nrk.no 01.10.09 – http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.6811020

[3] Støtter kamp mot oppdrettsanlegg, nordlys.no 06.11.08 – http://www.nordlys.no/debatt/ytring/article3903580.ece; klif.no: Høringsuttalelse fra Bivdi – http://www.klif.no/pagefiles/2408471/BIVDI.pdf

Myte 5: Samene vil ha en egen stat

Vi samer har blitt anklagd for å ønske en egen stat siden det kom på moten at folkeslag skulle ha sine egne stater. Sjøl om vi faktisk aldri har krevd en egen stat så er likevel noen norsker, svensker, finsker og russere krystallklare på at vi egentlig vil ha en. På seg sjøl kjenner man andre?

Media har flere ganger prøvd å finne samiske politikere som ønsker en stat. Det har ikke lyktes [1]. Dette er en konspirasjonsteori på linje med at jødene prøver å ta over verden, eller at kondensstriper fra fly egentlig er gift som USA sprøyter ned over oss. Når konspirasjonsfolket får høre at ingen samer har sagt de vil ha en samestat, sier de: «De vil ha det, men de sier det ikke åpent».

Vel, da så. Da sier de jo at vi uansett bare lyver. Så hva kan vi egentlig svare. Vi kan kanskje svare tilbake at konspirasjonsfolket «vet at de sjøl lyver, men sier det ikke åpent»?

[1] ”På tide å kverke samestaten?”, Norsk Journalistlag 23.10.2008, http://www.nj.no/P%C3%A5+tide+%C3%A5+ kverke+samestaten%3F.b7C_xdbYWJ.ips

Myte 6: Samer snylter på staten

Nå begynner vi å bevege oss langt ned i det brune grumset, men vi har hørt denne så ofte at vi ikke kan overse den. Hva folk mener når de lirer av seg sånt er ikke lett å vite, så det er litt vanskelig å imøtegå det.

Men kanskje tenker de på at samisk kultur mottar statlig støtte? Da er det snakk om å kaste stein i glasshus. Det er lite kultur i Norge som ikke mottar statsstøtte. Sånn er det i dette landet. Det kan man jo like eller mislike, men det blir merkelig å si at akkurat samisk kultur og næring ikke skal få statsstøtte når det meste anna kultur og næring får det.

Når politikere går ut med rødpenn og stryker alle forekomster av ordet «samisk» i statsbudsjettet men lar alt annet stå – da kan vi snakke om spesialbehandling av samer, da. Og ikke av den hyggelige sorten.

Til syvende og sist er jo dessuten vi samer i Norge en del av norske staten. Vi har statsborgerskap med de samme rettigheter og plikter som alle andre, jobber som alle andre og betaler skatt som alle andre. Det hadde vært litt rart om ingenting samisk skulle få støtte fra staten, når det er masse samer som er med på å betale for staten.

Myte 7: Samene er privilegerte med mange stipend og utdanningstøtteordninger

Noen tror visst at staten kaster så mange særordninger etter oss samer at vi ikke trenger å løfte en finger for å lykkes i livet. De som tror det har mista poenget. Poenget er nemlig ikke å gi støtte til samer men støtte til samisk språk. Hvis du synes dette høres ut som flisespikkeri, hør oss ut. Hvis du studerer samisk kan Sametinget gi en del tusenlapper i støtte [1]. Dette er ikke lett-tjente penger. Men viktigere: du kan søke på disse midlene sjøl om du ikke er same.

Vil du lære deg samisk? Vær så god, søk om støtte. Ingen spør om avstamning eller hva slags folkeslag du mener deg å tilhøre. Poenget er at flere skal lære seg samisk, fordi språket vårt er trua og vi mener flere bør lære seg det for å sikre at det overhodet finnes samisk om hundre år.

I tillegg er det tre studieplasser ved Universitetet i Tromsø som er «reservert» for samiskspråklige, to på juss og en på medisin. Igjen er det snakk om folk som kan samisk, ikke samer. Norge har blitt bygd på landet til folk som snakker to språk. Norsk og samisk. Samisk er ikke et språk som har kommet hit, det er et språk som alltid har vært her. Mange i Norge har samisk som morsmål, og de har rett til å leve livet sitt på dette språket – i sitt land. Disse trenger lærere, leger, advokater, barnehagepersonell og andre som skal kunne «betjene» dem på deres eget språk. Derfor er det allernådigst reservert et par studieplasser.

Myte 8: Samer er hårsåre

La oss si at du har brunt hår. I løpet av livet ditt vil du møte en jevn strøm av stygge utsagn om sånne jævla brunhåringer som deg sjøl. Det er ingenting å gjøre med. Det har alltid vært sånn. Du er vant til det. Mange liker bare ikke folk med brunt hår. Andre har ikke noe i mot dere, men synes det er noe morsomt ved dere brunhåringer. Noe man kan vitse med. Du kan ikke rømme fra det, det er overalt.

Folk med brunt hår er latterlige. Dere er kravstore. Dere går med rare klær. Folk med brunt hår er en elite med masse fordeler som vi andre ikke har. Dere syter. Alle med brunt hår er fylliker. Dere synes dere er bedre enn oss. Dere bidrar ikke til samfunnet. Dere vil bare ha oss andre bort.

Det henger ikke på greip, men det er der alt sammen. Ei merkelig suppe av fordommer. Du skal leve med dette til du dør. Men du er vant til det. Det har skjedd hele livet ditt. Som regel biter du det i deg. Holder kjeft og lar det fare. Den éne gangen du blir sint, er det garantert at du får høre: «Dere er så hårsåre».

Sånn er det å være same.

Sett utenfra virker det kanskje ikke så alvorlig. Revynumre på samenes bekostning, «uskyldige og morsomme» kommentarer om samer, en vits man «må tåle». Mange som sier sånt mener egentlig ikke noe særlig ved det. De er bare lært opp til å synes at det er noe morsomt ved samer. Det er lov å slå vitser om samer.

Det du kan tenke litt på er at for personen som «overreagerer» over «en uskyldig vits» -for henne er dette bare den siste i en jevn strøm av «morsomheter» som hun har hørt hele livet.

Det tærer, det kan vi love.

Myte 9: Samer har rare klær

Noen synes nasjonaldrakten vår er rar, og mener dette er grunn nok til å gjøre narr av oss.

Vi vil be disse «noen» om å tenke litt over de norske bunadene. Hvis de prøver å se på et norsk 17.mai-tog utenfra, med blikket til noen som ikke er vant til bunader, så skjønner de forhåpentligvis at å gjøre narr av samekofter er å kaste stein i glasshus.

Nasjonaldrakter ser «rare» ut i dag fordi de tar utgangspunkt i gammeldagse klær. Mange av oss samer er stolte av nasjonaldrakten vår og går med den så ofte vi kan. Hvis andre er for flaue over tradisjonene sine til å gå med klær som ikke selges på H&M så er det deres problem, ikke vårt.

Myte 10: Samer slipper å gå i fengsel på grunn av ILO-konvensjonen

Noen påstander er så langt ute at det er vanskelig å gå dem i møte. Men siden det tydeligvis er nødvendig [1]: ved lovbrudd straffes samer på lik linje med alle andre.

Misforståelsen ligger i ILO-konvensjonen om urfolks rettigheter. Noen sier at den fritar samer for straff.

ILO-konvensjonen sier faktisk at ovenfor «urfolk og stammefolk» (som konvensjonen gjelder) skal man prøve å finne andre straffemetoder enn fengsel. Konvensjonen er beregna både på urfolk som er godt integrert i storsamfunnet, og stammefolk som lever helt isolert fra resten. Punktet om å finne andre straffemetoder er nok helst beregna på de siste. I Norge er det ingen, samer eller ikke-samer, som har gått inn for at samer skal slippe fengsel.

Det som derimot kommer opp iblant er spørsmålet om språk og fengsling. Hvis en samiskspråklig og en norskspråklig får samme straff, men begge blir nødt til å kun snakke og skrive norsk under soning, vil den samiskspråklige fangen faktisk ha fått en strengere straff enn sin norskspråklige medfange. Han blir i tillegg til den vanlige straffen, fratatt sitt språk. Poenget er at dette er ikke rettferdig: Samme forbrytelse skal gi samme straff. Du får ekstrastraff hvis du er samiskspråklig og blir tvunget til å miste språket ditt.

[1] ”Kriminelle samer skal i følge ILO slippe fengsel”, 30.07.2012, abcnyheter, http://www.abcnyheter.no/nyheter/2012/07/30/kriminelle-samer-kan-slippe-fengsel

Hvem står bak myteknuseren?

Samisk myteknuser er et samarbeid mellom Antirasistisk senter / Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi. Prosjektet er finansiert av Sametinget og stiftelsen Fritt ord. Bidragsytere har vært Mikkel Berg-Nordlie, Ingemund Skålnes, Audun Lona, Eirik Myrhaug, Kari Helene Partapuoli, Kajsa Kemi Gjerpe, Camilla Brattland.