Noen tror visst at staten kaster så mange særordninger etter oss samer at vi ikke trenger å løfte en finger for å lykkes i livet. De som tror det har mista poenget. Poenget er nemlig ikke å gi støtte til samer men støtte til samisk språk. Hvis du synes dette høres ut som flisespikkeri, hør oss ut. Hvis du studerer samisk kan Sametinget gi en del tusenlapper i støtte [1]. Dette er ikke lett-tjente penger. Men viktigere: du kan søke på disse midlene sjøl om du ikke er same.

Vil du lære deg samisk? Vær så god, søk om støtte. Ingen spør om avstamning eller hva slags folkeslag du mener deg å tilhøre. Poenget er at flere skal lære seg samisk, fordi språket vårt er trua og vi mener flere bør lære seg det for å sikre at det overhodet finnes samisk om hundre år.

I tillegg er det tre studieplasser ved Universitetet i Tromsø som er «reservert» for samiskspråklige, to på juss og en på medisin. Igjen er det snakk om folk som kan samisk, ikke samer. Norge har blitt bygd på landet til folk som snakker to språk. Norsk og samisk. Samisk er ikke et språk som har kommet hit, det er et språk som alltid har vært her. Mange i Norge har samisk som morsmål, og de har rett til å leve livet sitt på dette språket – i sitt land. Disse trenger lærere, leger, advokater, barnehagepersonell og andre som skal kunne «betjene» dem på deres eget språk. Derfor er det allernådigst reservert et par studieplasser.