La oss si at du har brunt hår. I løpet av livet ditt vil du møte en jevn strøm av stygge utsagn om sånne jævla brunhåringer som deg sjøl. Det er ingenting å gjøre med. Det har alltid vært sånn. Du er vant til det. Mange liker bare ikke folk med brunt hår. Andre har ikke noe i mot dere, men synes det er noe morsomt ved dere brunhåringer. Noe man kan vitse med. Du kan ikke rømme fra det, det er overalt.

Folk med brunt hår er latterlige. Dere er kravstore. Dere går med rare klær. Folk med brunt hår er en elite med masse fordeler som vi andre ikke har. Dere syter. Alle med brunt hår er fylliker. Dere synes dere er bedre enn oss. Dere bidrar ikke til samfunnet. Dere vil bare ha oss andre bort.

Det henger ikke på greip, men det er der alt sammen. Ei merkelig suppe av fordommer. Du skal leve med dette til du dør. Men du er vant til det. Det har skjedd hele livet ditt. Som regel biter du det i deg. Holder kjeft og lar det fare. Den éne gangen du blir sint, er det garantert at du får høre: «Dere er så hårsåre».

Sånn er det å være same.

Sett utenfra virker det kanskje ikke så alvorlig. Revynumre på samenes bekostning, «uskyldige og morsomme» kommentarer om samer, en vits man «må tåle». Mange som sier sånt mener egentlig ikke noe særlig ved det. De er bare lært opp til å synes at det er noe morsomt ved samer. Det er lov å slå vitser om samer.

Det du kan tenke litt på er at for personen som «overreagerer» over «en uskyldig vits» -for henne er dette bare den siste i en jevn strøm av «morsomheter» som hun har hørt hele livet.

Det tærer, det kan vi love.