Myte 25: Samer er ikke et urfolk / ILO 169 gjelder ikke for samer

Hver gang samer omtales som «urfolk» i media kan vi være sikre på at noen hopper fram i kommentarfeltet og sier at «nei, samer er ikke et urfolk».
Hva er egentlig et urfolk? Det finnes mange ulike ideer om hva som skal til for at et folkeslag kan kalle seg dette, men ingen definisjon som alle er enige om. Norge har imidlertid signert ILO 169, den internasjonale konvensjonen om urfolks og stammefolks rettigheter. Ifølge ILO 169 er urfolk et folkeslag som bebodde landet «på det tidspunkt da erobring eller kolonisering fant sted eller de nåværende statsgrenser ble fastlagt» [1].

De som hevder at samer ikke er urfolk sier ofte at for å være et urfolk må du leve helt adskilt fra resten av samfunnet, og at samer er for integrerte i det norske samfunnet til å være et urfolk. De peker iblant på ILO 169s punkt 1.1.a. som forklarer hvem som regnes som «stammefolk». Da har de glemt at etter punkt 1.1.a. følger det et punkt 1.1.b. hvor det står at man er «urfolk» i et annet folkeslags nasjonalstat så lenge man nedstammer fra et folkeslag som bodde i et område av staten før dette området ble en del av staten. Da Norge signerte ILO 169 var det på bakgrunn av at staten mente samene var et urfolk etter ILOs definisjon [2].

Vi hører også iblant noen si at samene ikke er et urfolk fordi andre folkeslag kom til Nord-Norge og Trøndelag før oss (se myte 26). Det finnes ingen forskning som tyder på at andre folkeslag kom til nordområdene før samene, men uansett så trenger man ikke å ha kommet «først» for å være et urfolk. Samefolket bodde i sine landområder før de nordiske statene og Russland fordelte områdene mellom seg, og oppfyller dermed definisjonen på et urfolk.

[1] 1.1.b, se Regjeringen: ILO 169

[2] Regjeringen: Hvem er urfolk? https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/midtspalte/hvem-er-urfolk/id451320/

Hvem står bak myteknuseren?

Samisk myteknuser er et samarbeid mellom Antirasistisk senter / Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi. Prosjektet er finansiert av Sametinget og stiftelsen Fritt ord. Bidragsytere har vært Mikkel Berg-Nordlie, Ingemund Skålnes, Audun Lona, Eirik Myrhaug, Kari Helene Partapuoli, Kajsa Kemi Gjerpe, Camilla Brattland.