Myte 1: Samene har masse særrettigheter og goder vi andre ikke får

Vi samer får hele tida høre at vi har rett på masse goder som ingen andre i Norge får nyte godt av. Vi lurer ofte på hvor vi skal gå for å cashe inn alle disse særrettighetene, for vi har ikke sett så mye til dem.

De mystiske «samiske særrettighetene» blir likevel snakka mye om. De blir kalt Apartheid og rasistiske, de omtales av enkelte stortingsrepresentanter [1], organisasjoner [2] og anonyme kommentarfeltkrigere. Men tausheten runger om hva særrettighetene består av. Det er ikke uten grunn. For det er jammen ikke mye det er snakk om.

Den første “særrettigheten” samer har er at vi  kan melde oss inn i Sametingets valgmanntall. Da kan vi stille til valg og stemme ved Sametingsvalget. Sametinget høres ut som et slags samisk Storting. Det er det ikke. Stortinget vedtar Norges lover, derfor kan alle i Norge stemme på det. Sametinget kan ikke vedta lover, de er et rådgivende og medvirkende organ. Deres mål er å ta vare på samiske interesser, og derfor kan bare samer stemme på det (se myte 3).

Så ja, dette er en samisk særrettighet. Men man kan jo lure på hva andre enn samer skal med den? Du kan kanskje sammenligne det hele med at kun medlemmer av Den norske kirke får stemme til Kirkevalget, eller at man ikke får stemme til kommunestyrevalget i sin nabokommune. [utdyping – 3]

Den andre særrettigheten du kanskje har hørt om er at «samer er de eneste som kan drive med reindrift». Og det er faktisk sant at cirka fra Røros og oppover må du være samisk for å drive reindrift (se myte 3). Men det holder ikke bare å være samisk. Du må komme fra en reindriftsfamilie, noe de færreste av oss gjør (se myte 2). Dette er altså mindre en «samisk særrettighet» enn det er en slags odelsrett som ligger hos noen få samiske familier.

Den siste særrettigheten er at samer har sterkere rett på å lære seg samisk på skolen enn ikke-samer. Det er ikke sånn at ikke-samer står helt uten rett til å lære seg samisk på skolen (se myte 21), men samer har en sterkere rett. Denne særrettigheten hadde vi gjerne vært foruten. Det hadde vært fint hvis alle i Norge som hadde lyst fikk rett og mulighet til å lære seg samisk.

Så, that’s it: én særrettighet til å stemme på et organ som bare skal representere samer; én særrettighet som bare gjelder for noen få samer; og én særrettighet som vi gjerne skulle delt med resten av Norge. Verre apartheid skal du leite lenge etter.

[1] Apartheid tilstander i nord, NRK 01.12.2007, http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.4192175, FrP vil avvikle alt, Nordlys 05.06.2011, http://www.nordlys.no/nyheter/article5628703.ece

[2] – Samer har skjulte planer, NRK Sápmi 02.03.2011, http://www.nrk.no/kanal/nrk_sapmi/1.7530627

[3] Hvem som helst står fritt til å bli medlem i Den norske kirke, eller å flytte til en anna kommune. Hvis du vil skrive deg inn i valgmanntallet til Sametinget stilles det derimot noen krav [http://snl.no/Sametinget]. Disse kravene er det mange som mener er for strenge, og at noen samer faller utenfor på grunn av dette. Sammenligninga mellom kirkevalg/kommunevalg og sametingsvalg er altså ikke helt «1 til 1». Det grunnleggende poenget vårt er at Sametinget ikke er den eneste institusjonen i Norge som skal representere et spesielt utvalg av Norges befolkning, og derfor har begrensa stemmeretten til akkurat den delen av befolkninga.

Hvem står bak myteknuseren?

Samisk myteknuser er et samarbeid mellom Antirasistisk senter / Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi. Prosjektet er finansiert av Sametinget og stiftelsen Fritt ord. Bidragsytere har vært Mikkel Berg-Nordlie, Ingemund Skålnes, Audun Lona, Eirik Myrhaug, Kari Helene Partapuoli, Kajsa Kemi Gjerpe, Camilla Brattland.